”Ville vært mørkt i atskillig flere hus uten hyttesatsinga”
"Det hadde vært mørkt i atskillig flere hus og boplasser i Valdres uten hyttesatsinga. Valdres har etter forholdene høg sysselsetting, og vi er på godt og vondt velsituerte. Mye av dette kan opplagt tilskrives hyttebygging og ringvirkninger av denne satsinga.”
Dette skriver redaktør Ivar Brynildsen i avisa Valdres på lederplass. Sterk hyttevekst utfordrer Valdres på en rekke områder som lokalsamfunnet må evne å takle framover, skriver redaktøren og fortsetter: ”Vi må bare minne oss på at alternativet hadde vært så mye verre.”
Mer ja-kommuner?
Ett oppgående næringsliv er grunnleggende for å holde lokalsamfunnet i gang, framholder Valdres-redaktøren og legger til: ” Kanskje bør vi i enda større grad være døråpnere og ja-kommuner. Mange opplever oss ikke alltid slik.”
Veksten i tallet på hytter har vært formidabel i de seks Valdres-kommunene, spesielt de siste par tiåra. Utviklinga har faktisk vært størst i Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Her har det i en årrekke vært bygget massevis med hytter i områder som Filefjell, Syndin, Vaset og Beitostølen, områder som ifølge avisa Valdres har ledet an.
Hyttesatsinga sier mye om verdiskaping
”I disse kommunene har det siden 1998 kommet til 2185 hytter. Det reelle tallet på fritidsboliger, inkludert leilighetsbygg og kompleks som teller flere enheter, kan kanskje være enda høgere på grunn av snodige måter å regne statistikk på. Totalt har Valdres fått 4.438 nye hytter si- den slutten på 1990-tallet. Gjort om i tall for verdiskaping sier det ganske mye om hva hyttesatsinga betyr for lokalsamfunnet vårt – i byggeperioden og etter at hyttene tas i bruk”, skriver Brynildsen på lederplass.
