5C7A5067

Risikabelt om kontakten med hyttefolk bare er regninger

”Vi er sikre på at i framtida blir fritidshusfolket i større grad krevende kunder som gjør aktive valg. Da er det stor risiko knytt til å være en kommune som har kontakt med sine nye innbyggere bare gjennom regninger på veg, vatn og kloakk – og eiendomsskatt.”

Hva får jeg?

Dette skriver professorene Kjell Overvåg og professor Håvard Teigen, Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet i en artikkel på forskning.no. Gjennom et prosjekt har de blant annet tatt for seg betydningen av fritidsboliger og hytteferierende i Gudbrandsdalen. Professorene peker på den økte konkurransen mellom kommuner som nå er i hyttemarkedet.

”Snart er det slik at alle kommuner satser på fritidshus og vi ser at det i innlandet blir regulert så mange fritidshusområder at nye fritidshuskjøpere har mange å velge mellom. Hva svarer vi så på spørsmålet: Hva får jeg og hva er kostnadene dersom jeg skal bli fritidshusinnbygger i din kommune?” spør Overvåg og Teigen.

kjell
Professor Kjell Overvåg.

Betaler ikke for å få det verste

De mener det på ingen måte er gitt at fritidshusfolket vil velge de billigste kommunene, for eksempel slike som ikke har eiendomsskatt. Noen vil det, andre vil ha det beste.

”Men det er få som vil betale for det beste og få det verste. Eiendomsskatt uten at kommunen er tungt inne i finansiering av skiløyper og anna tilrettelegging, oppfattes som provoserende av mange.”, framholder professorene.

Fritidsboligene har stor økonomisk betydning i Gudbrandsdalen, framholder forskerne. Virkningene kan dels knyttes til hytta som sådan, dels til fritidsinnbyggerne.

Les hele artikkelen på forskning.no her.

Et nytt marked vokser fram

”Det er godt dokumentert at fritidsboliger gir størst sysselsettingseffekter i bygg- og anleggsbransjen, knyttet til nybygg, oppgradering/påbygg og infrastruktur. Vi synes å se at det nå utvikler seg to mer og mer ulike markeder: ett for nybygg og ett for oppgradering og påbygging. De store fritidsboligprodusentene tar en stor del av markedet for nybygg, mens mindre lokale bedrifter tar mye av markedet for oppgradering/påbygg. Her er de lokale virkningene per krone investert også trolig høyere enn for nye fritidsboliger satt opp av firmaer lokalisert utenfor regionen. Med en stor og økende fritidsboligmasse i Gudbrandsdalen vil dette være et marked i vekst og som kan utvikles”, skriver forskerne.

havard
Professor Håvard Teigen.

Tinde og Blåne trekkes fram

Den spesialiserte produksjonen av nye fritidshus gir likevel størst sysselsetting og vekst, skriver de og holder fram Ringebu-selskapene Tinde og Blåne som gode eksempler. Dette er bedrifter som har gjort fritidsboliger til en ”eksportnæring” i Ringebu. Utviklingen er ikke lenger bare avhengig av at nye fritidshus blir bygd i lokalområdet.    

Hyttefolk bidrar til bedre tilbud

 

Fritidshusinnbyggerne ansees i forskernes øyne som viktige. Ikke bare gir de arbeidsplasser i handel og tjenesteytende næringer. De sørger for at lokalbefolkningen får et rikere og bedre tilbud.

Erfaringene fra Gudbrandsdalen viser også at det er et stort behov for å forbedre informasjonen til hyttefolket om de tilbud som er å finne lokalt. De peker blant annet på de uutnyttede forretningsmulighetene som foreligger innen mat og klær.

”Viktigst er det likevel å tenke over dette: Fritidshusbefolkningen har ikke bare sin pengepung å by på, men også ofte stor kompetanse, kreativitet og ønske om å delta i lokalsamfunnet”, framholder professorene Overvåg og Teigen.

Tips en venn Skriv ut