Hyttefolk på skolebenken for å lære alt om hytte

Tekst og foto: Marte Østmoe

Hytta er selve indikasjonen på kos, ferie, samvær og ovale helger. Noen ganger er det også mye jobb. Mest jobb, vil noen mene.

Det kan rett og slett være noe dritt, særlig når toalettene ikke fungerer og når urinen fryser. Hytta er et felles prosjekt og kan være spleisende, men når ting ikke fungerer, står utfordringene i kø. Hvorfor fungerer for eksempel ikke snurredassen? Hvorfor kan vi ikke bare  få innlagt vann og vannklosett? Og hvis vi har forbrenningstoalett, hvorfor må vi egentlig putte den posen nedi der? 

Før senterleder på Hyttetorget i Sandefjord, Fredrik Kleiven Johanssen tør å tenke løsninger, vil han først vite om hytta har innlagt vann og strøm. Videre er det naturlig å tenke beliggenhet. Et det ei fjellhytte eller en hytte ved sjøen? Ikke minst: Hvem er verstkapskommunen?

– Hver kommune har egne regler, opplyser Johanssen og ber den enkelte hytteeier å kontakte kommunen sin. Notabene: Ikke den kommunen du bor i, men der hytta ligger.

– Ønsker du ikke å kontakte kommunen direkte, bruk en lokal rørlegger, tipser Kleiven Johanssen. En rørlegger kjenner byråkratiet, vet hva som er vanlig på stedet og hvilke løsninger som både er lovlige og praktiske. 

Svarene fra kommune og rørlegger spiller inn når ei ny hytte skal settes opp, når nye innkjøp skal gjøres, hytta skal renoveres eller også gjøres klar til neste generasjon.

– Generasjonsskifte er et kroneksempel der ting skal fikses, opplyser Fredrik. Den yngre generasjonen ønsker oppdatering, flere fasiliteter og mer komfort. Ofte vil de ha det bedre enn hjemme. Hytta skal jo være ferie ikke sant? Fritid. Ro. Hvile.

Fredrik har mange råd å gi, men må likevel sukke:

–  Hva du vil ha, henger ikke alltid sammen med hva du kan få. 

De har vært igjennom alle hyttestadier. Nå skal de back til basic og den nye hytta plasseres langt fra folk, på ei tomt uten infrastruktur langt inne i ingenmannsland, på Tokke i Telemark.

– På slutten av 90-tallet, da barna var små, bygde vi ei hytte på Blefjell, forteller Siw.

Hytta hadde alt, strøm og vann. Etter ti år, solgte vi hytta og kjøpte leilighet på Norefjell slik at ungdommen kunne kjøre ski.

Siw smiler som om hun er nyforelska. Kanskje stemmer det? Hun og mannen Knut Ødegaard gleder seg til det nye prosjektet. Nytt, men likevel gammeldags.

– Det blir en hytte bare for oss selv, blunker Knut. Det blir langt fra folk og helt uten infrastruktur. Vi starer på skrætsj! 

Dette er også årsaken til at ekteparet har oppsøkt hytteskolen. De skal begynne på nytt på alle felt og må ta en rekke gode valg. Det krever tid.

– Jeg er snart pensjonist, opplyser Knut. Er det noe jeg har mye av så er det tid, og oppholdene på hytta skal heller ikke bare være ferier og helger. Vi setter byggestart i 2018, opplyser handymannen som innrømmer at de jo kommer til å benytte seg av håndverkere, men at det er Haugaas/ Ødegaard som sitter på ansvarsretten. Hytta er et byggesett, men de skal verken ha innlagt vann eller elektrisitet.

Ekteparet fniser nesten, men tar seg i det og kan fortelle at også ungdommen synes at dette er tøft. Kanskje blir de ikke så aleine på hytta likevel? 

På hytteskolebenken finner vi også Kirsti Roberg og Ellen Roberg-Askim. De er mor og datter. Vann er deres interessefelt i dag. Etter flere år med søknader har endelig grunneieren av hyttefeltet på Blefjell hyttegrend fått innvilget løyve fra kommunen.

– Det er ikke vi som er pådrivere på dette og ville nok klart oss uten, smiler Ellen Roberg-Askim, men ser ikke bort i fra at innlagt vann kan øke hyttas brukervennlighet. Siden  mamma nå slipper å bære vann, vil hun kunne bruke stedet lenger og kanskje oftere.  Dessuten tror jeg at vi etter dette vil velge bort sydenturer og heller reise på hytta. Det er både mer miljøvennlig og tidssparende, sier Ellen. Hun innrømmer at hun gjerne vil ha fri og hvile på hytta og ikke belastes av alskens prosjekter og vann som skal hentes og vann som skal tømmes. 

I følge hytteskolen er eksempelet med familien Roberg-Askim helt arketypisk:

Det var Ellens bestemor og bestefar som bygget hytta i 1973. Den gang var det utedo. Kirsti tok over og la inn seperasjonsdo og pumpedusj. Nå er det en ny generasjon som bruker hytta, og en skikkelig dusj må til. Selv om Kirsti synes det er ok med primitive løsninger, var det hun som ba datteren med på hytteskolen.

– Det er jo mulig å lese seg til det meste, men her hører vi om alle mulighetene vi har og kan ta stilling til dette, og da slipper vi kanskje å gjøre feilkjøp.