Anti - Jo Soglos skap i bakrgunnen 2

Hytteeiere vil ha lokale tradisjons-møbler i hytta

05. september 2016

Hytteeiere begynner å få øyene opp for gamle, tradisjonsmøbler og antikvariske interiørelementer. Kanskje begynner vi å bli forsynt av minimalisme og brosjyre-sterile interiører.

Anti - Lite hengeskap fra Numedal ca 1810
Hengeskap fra Numedal ca 1810

- Hyttene har de siste tiårene vært mye preget av moderne møbler og interiørløsninger. Jeg er neppe alene om å mene at de er blitt litt sjelløse. Den økende interessen for møbler med antikvarisk verdi har nok å gjøre med at folk søker etter noe rotfestet. Og så er jo ikke antikviteter så dyre lenger, sier Øystein Alexander Sølvesen-Myhre i Sølvesen Myhre Berntsen Antikviteter A/S. Markedet hadde ett voldsomt prisbyks på 1980, 1990 og tidlig 2000-tallet, men har nå stabilisert seg.

Gjenstander med lokal tilknytning

Under høstens hyttemesse på Hellerudsletta 23.-25. september vil han vise hytteeierne litt av hva han har å by på av flotte møbler og interiørgjenstander som kan bidra til å gi hytta både atmosfære og karakter.

- Hva er hytteeiere spesielt på utkikk etter når de kommer til deg?

- Ofte er de ute etter gjenstander med tilknytning til det dalføret, eller den regionen hvor de har hytte, eller hvor de har sine slektsrøtter. Har de hytte i Gudbrandsdalen eller Valdres, ja, så kikker de etter spesielle gjenstander og interiør med en historie herfra.

- Hvordan kan de vite at historien skriver seg tilbake nettopp til deres sted?

- Vi kan som regel dokumentere historien til de aller fleste møblene og gjenstandene vi har hos oss. Om vi ikke kjenner hele den bakenforliggende fortellingen når de kommer inn, jobber vi både på egen hånd og sammen med antikvarer med å finne den – blant annet i kirkebøker og folketellinger.

Hengeskap fra Stranda gård, Ål i Hallingdal
Hengeskap fra Stranda gård, Ål i Hallingdal. Malt av den kjente rosemaleren Nils Bæra i 1834

Unikt skap fra Numedal

På hyttemessen bringer Sølvesen-Myhre med seg blant annet et unikt skap fra Grøsli-gården i Numedal. Han fikk kjøpt det i et arveoppgjør. På slutten av 1700-tallet fikk gårdeieren og svigerbroren laget to slike skap. Det andre befinner seg på Folkemuseet der også Grøsli-stua fra 1600-tallet er satt opp. Skapet Sølvesen Myhre presenter er attpåtil malt av den legendariske Kongsberg-maleren og Kjetil Haukjem på samme skap.

Også sjeldne gjenstander fra andre dalføre blir utstilt på den nesten 3o kvadratmeter store messestanden. Blant attraksjonene er et skap laget av den legendariske Jo Soglo fra Skjåk. Skap var «søkk borte» i hundre år, inntil det dukket opp på en prestegård i Akershus for et par år siden.

- Er det noen som tør å bruke antikvariske møbler sånn i det daglige eller blir de stående på ren utstilling?

- Gjenstandene har jo vært brukt i hundrevis av år og kan trygt brukes videre. Men det sier seg selv at man behandler slike ting med respekt og pietet, sier Øystein Alexander Sølvesen-Myhre. 

Firmaet hans, Sølvesen Myhre Berntsen Antikviteter A/S, er for øvrig forbundet med den smått legendariske antikvitetshandelen Kaare Berntsen.