- ”Kos på hytta” og ”å gå på tur” er kjennetegn på noe veldig typisk norsk

Nordmenn later til å ha en så å si medfødt dragning til hytteliv. Omkring halvparten av oss eier eller har tilgang til hytte eller fritidsbolig. I norske fjell, ved sjø og i innland står 450.000 hytter og det blir flere av dem hvert eneste år. Prognosemakerne regner med at det vil bli bygget rundt 6.000 nye bare dette året.

- Bygging av nye hytter er en stor næring i Norge. Men mange med hyttedrøm går en annen hyttetur. De kjøper en av de mange eldre hyttene i innlandet eller fjellheimen, sier Per Levik. Han har jobbet i hyttemarkedet i et par årtier og driver Hyttemessen sammen med en annen ”hytte-veteran” - Tore Bjørnstad.

- Fortsatt er nemlig en stor del av de hundretusenvis av norske hytter av eldre dato. Med ekspansjonen i privatbilismen på 1960 og 1970-tallet, eksploderte også hyttebyggingen rundt omkring i landet. Disse enkle hyttene – de er ofte uten vann og strøm – er for mange en rimelig inngang til hyttelivet. Her kan man ta forbedringer og utvidelser etter hvert som privatøkonomien tillater det, sier Per Levik. Den som velger denne veien til hyttelivet, kommer langt med å investere noen hundretusener.

For nye hytter må familien bla opp med vesentlig mer, men prisvariasjonene er store alt etter tomtas beliggenhet og byggets kvalitet og størrelse. Men med en nøktern målsetting kan man godt greie å realisere hytteplanene for halvannen million kroner, mener Levik. Oppad er det ingen grenser – andre enn dem som måtte ligge i reguleringsplanene.

- Heldigvis er det nesten slutt på byggingen av hyttepalasser i Norge nå. Etter en liten eksplosjon i luksushyttemarkedet for en del år siden, er vi blitt ganske edruelige med hensyn til hytteformatet. Mange storhytteeiere har fått seg en skikkelig vekker når de har erfart hvor store tap de må ta når ”slottet” skal selges, sier Tore Bjørnstad.

- Hvor store er hyttene som bygges nå om dagen?

- Såkalte mindre hytter er i skuddet. Mange synes 50-60 kvadratmeter er perfekt. Noen bygger vesentlig større, slik at gjennomsnittsstørrelsen nå er på rundt 84 kvadratmeter, sier Bjørnstad. Han forklarer nordmenns sterke dragning mot hyttelivet med at vi er et friluftselskende folk.

- Jeg leste nylig at det ”å gå tur” også er noe veldig norsk, som utlendingene visst nok ikke skjønner noe av. De er visst like uforstående når vi snakker om å ”kose oss på hytta”. Begge deler betegner noe særnorsk. Å gå tur er noe av det vi gjør mest av alt på hytta. Tur handler om natur. Behaget ved å trekke ren, frisk luft, fornemmelsen av naturens puls og beruselsen av landskapets skjønnhet – alt dette er opplevelser knyttet til hyttelivet, sier naturelskeren og hytteentusiasten Bjørnstad.

Han unner enhver barnefamilie å ha et større eller mindre "krypinn" ute i det fri.

- Hytta sveiser familier sammen. Barn kan leke uten at foreldre trenger bekymre seg for trafikk eller lang avstand til lekeplassen. På hytta er hverdagsstresset lagt av. Vi får tid til hverandre og til sunne aktiivteter i det fri, sier Bjørnstad som mener hyttelivets sosiale og helsemessige sider er av den stor betydning for oss nordmenn.

Levik og Bjørnstad gleder seg til å være veivisere for hytteinteresserte gjennom et nytt år.

- Vårens hyttemesse på Hellerudsletta blir spennende. Flere forhold tilsier at det vil være en positiv interesse for å investere i det hjemlige hyttelivet i 2015. Lav kronekurs har gjort sommerhus i utlandet mye dyrere og satsing på hytte hjemme gunstigere. Lånerentene er lave og ventes å bli det i lang tid. De fleste av oss har trygge og gode jobber. Det er i det hele tatt mye som taler for at dette kan bli et godt år, både for hyttedrømmerne og alle som arbeider i hyttemarkedet, sier de to.